JUNI 2003  

SIST OPPDATERT SØNDAG 29 juni. KL.20.00

Foto: HVITSTRUPESPURV - RØST 17-24 juni 2003

Bildet ble tatt klokken 05.00 søndag 22 juni i tåke med Nikon coolpix 4500 gjennom Swarovski ATS 80 HD m 20-60 x coom

 Flere bilder her

En sommerdag utenom det vanlige; Hvitstrupespurv på Røst 17. juni 2003, 2. for Norge! Etter en nokså begredelig ukestur til Røst i Nordland i slutten av mai 2002 (les: ingen NSKF- arter), der en splitterne ble høyderen, bestemte jeg meg i år for å legge turen til Røst litt senere i sesongen. Tanken svirret mest rundt det lille håpet om at de varme østavindene i år skulle være mine venner, og bringe noen gode vadere som sibirlo, damsnipe eller tereksnipe ut til Røst. Jeg mente midten av juni ikke trengte å være en steingal tid. Jeg ankom Nordland i 7 plussgrader, regnbyger og frisk nordvestlig vind. Dårlige barndomsminner formelig slo mot meg, Nordlandssommeren er sjarmig gitt… Men mye bra kan komme i slik vind og vær også! Med to amerikanske vadere på Karmøy i Rogaland samme uke, og svartvingespove i Sverige, var tanken på noen hotte fugler vestifra aldri langt vekke. Kanskje skulle jeg endelig få edelkryss på rustsnipe etter å ha gått rundt og tenkt på den på Jæren i hele mai? Røst traff undersiden av føttene mine sent på mandagskvelden den 16. juni. Om lufta var kjølig var det med varmt, bankende hjerte jeg løftet kikkerten utover Røstlandet. På båten hadde jeg møtt John Stenersen som også var på tur, og sammen tok vi en nattur rundt på øya (det er som kjent lyst og pent i Nord- Norge om sommeren, også om natten). Det virket rolig, men 5 svarthalespover og en del småflokker med diverse ender gjorde at håpet var tent også når jeg krøp til sengs den natta. 3 havsvaler sett fra båten mellom Røst og Værøy var dagens. Neste dag ble så i si hele Røstlandet tråkket rundt, uten de store tingene å melde. 5- 7 svarthalespover, 11 stjertender, lappspurv, 3 svømmesniper, sandløper, 1000++ rødnebbterner, 4- 6 lyse sildemåker (samt en fuscus), syngende møller (med ring; faktisk!) og syngende gransanger var ting å ta med seg, og i et stadig bedre vær var det nokså pent å være ute i havgapet.

Men det er jammen rart med det, tross alt var det ikke mye trekk å registrere, og tvilen begynte å melde seg. Var en uke her ute midt i ”dødperioden” litt for overmodig satset? Vitende om at det ofte smeller noe sykt bra om sommeren for de som har tålmodighet til å drive med fuglesatsning da, var tanken på at dette trolig kunne komme til å bli en rolig tur likevel hengende der som en mørk sky. Vi kjenner vel alle til øydepresjonene, og hos unge hr. Eggen begynte syntomene så smått å vise deg. Flaut å innrømme det kanskje, men slikt skjer. Det finnes jo piller mot slikt - men det finnes også noe uten bivirkninger, noe som kicker mer en det meste av det man kan oppfinne i en kjemilab, nemlig en amerikaner…, med vinger og som sitter i en busk! Hvem hadde trodd! Nå til dags er jo ikke det alle verdens hjørner som setter like pris på en ”rask inn- og ut” amerikanske opptreden, men denne var høyst velkommen! Det var etter en ettermiddagsstrekk, som ble til en kveldsstrekk i samme slengen, og litt mat (Grandiosa, selvsagt) det hele skjedde. Jeg satt inne og så at skyene forsvant, solen strålte sterkt inn ruta, muligens var den spake vinden i ferd med å snu. Kanskje ville værmeldingen som spådde østavind og stigende temperatur slå til. Ny giv. Jeg hadde knapt rukket å gå ut døren før jeg ser en spurve-stor fugl komme og lande mellom grønt løv i nabohagen. ”En gråspurv” tenker jeg, men løfter automatisk kikkerten likevel. Og der sitter den, en spurv med tydelige ansiktstegninger, man skulle nesten tro den var kommet fra Follo camping med bud om ledige hytter (jeg hadde året før krysset den ved Follo camping i Orkanger, Sør- Trøndelag) - det lyste trønder av den, men var vittelig Røsts første amerikanske spurvefugl! Ikke i oktober, men på en deilig, akk så deilig, soldag i juni!
En del bilder ble tatt med digitalkamerat mot skopet, Fuglen satt i en ganske tett busk, men dokumentasjonen var i alle fall i boks. På telefonen gav jeg følgende beskjed til John Stenersen: ” Tidenes smell på Røst, kom deg av gårde!”, vel vitende om at det kanskje var å ta hardt i. Men langt unna sannheten var det ikke, spesielt etter at funnstatusen til prærievåken fra mai 1986 har vært omdiskutert og endt med nedgradering. Dessuten var det art nummer 250 på Røst, og nummer 300 som edelkryss for min del, så fuglen skinte, det var helt sikkert. Gode bilder ble tatt av to lykkelige observatører mens gratulasjonsmeldingene strømmet inn på mobilen, det var tydelig at BV- meldingen om funnet hadde kommet ut til de omliggende delene av verdens navle. Disse delene pleier jo ofte å være veldig sultne på slike gobiter som dette, men denne gangen var metthetsfølelsen etter den nevnte trøndelagsfuglen til å merke.

Steve Baines kom i alle fall syklene, og etter litt om og men fikk også han sett fuglen. Den hadde da gått til ro for natten i en tett hekk, men ble avslørt på sine skarpe lokke- og varsellyd. Den fortjente nok en hvil. Det hører for så vidt med til historien at en 2k ringnebbmåke var på Andøya samme dag, en art som er etterlengtet på Røst. Observatør Jørn Helge Magnussen beviste dermed sin storhet nok en gang. To amerikanere på samme dag i et tynt skåderbefolket fylke gir håp for morgendagen. Hva kjønn og alder angår så sang fuglen senere på natten, og kan derfor mistenkes for å være hann. Den er nokså skittenhvit på overøyebryn. Dessuten har den to vertikale mørke striper ned i det hvite strupefeltet, noe som kanskje gjør at fuglen er av den brunbrynet varianten. God natt, med eller uten midtnattsol! Martin Eggen, Røstlandet, Røst, 17.06.2003

Foto: HVITSTRUPESPURV - RØST 17-18 juni 2003

 Flere bilder her