SEPTEMBER 2002  

SIST OPPDATERT ONSDAG 2 OKTOBER. KL.20.00

Foto:Gulnebblom - Klungsett Fauske i dag - 26.09.02

Oppdaget i 17.- tiden (eller noe tidligere) helt nord på øya, noe som tyder på at fuglen hadde kommet til Røst i løpet av dagen. Det kontrastløse ansiktet, grå oversiden og gulgrønne tegninger på vinger, overgump og stjert gjorde at fuglen ble klassifisert til en bonellisanger umiddelbart. Et høyst uventet funn på Røst, jeg hadde gått hele dagen og håpet på en flott blåstjert, men man tager det man haver! Uansett, bomben var av et slikt kaliber at den krevde en medobservatør, om ikke annet for å få bekreftet at virkelighetssansen var i orden. Jeg viste at Steve Baines som er fastboende skåder ikke ville ha noe imot et glimt av fuglen. Han kom raskt syklene, og sammen studerte vi fuglen ble studert i cirka 1, 5 time.
På denne tiden var den periodevis nokså aktiv i de få, lave buskene i hagen. Den beitet i tillegg langt ute på greinene, og var lett å beskue. I størrelse var den som gransanger, og minnet i tillegg en del om denne. Men som sagt ikke i oppførsel, da bonellisangeren ikke virket så ”smygete” som denne. Jeg tok en del bilder med digitalkameraet mitt, dessverre (og til stor frustrasjon) hadde jeg tømt batteriet på en sitronerle noen timer tidligere, og når fuglen virkelig kom på skuddhold var lukkertiden like treig som Arbeiderparties stortingsgruppe.
At fuglen flere ganger satt seg helt i ro og bare hånte meg for denne tabben så jeg gjennom fingrene med, tross alt var det bare å nyte synet, for en bonellisanger satt på Røst, samme hva! Både jeg og Steve var enig om at bonellisangerene av østlig opprinnelse (Phylloscopus orientalis) skulle ha en mer gråtonet overside enn sin vestlige slektning. Dette mente vi vår fugl hadde, men uten særlig erfaring med arten var dette vanskelig å vurdere. Vi viste dessuten at sikker artsbestemning måtte baseres på mange karakterer, og på telefon sørifra ble vi stresset på hvor viktig lydytringer var for artsbestemningen.
Draktkarakterer kunne i beste fall gi sterke indikasjoner på arten, ble det sagt. Men fuglen forble taus gjennom hele observasjonen. Og solen gikk langsomt ned bak husene og forsvant i havet.

Draktmessig var fuglen muligens noe tvetydig hva art angår, spesielt reagerer jeg på noe varm tone i tøyle/og overbrynstreken som så vidt går bak øye, denne er kanskje mer kaldgrå på de fleste orientalisene? Ellers kald, grå overside. Vingedekkerne uten særlig gulgrønne bremmer, unntatt nede ved lillevingen. Tertialene uten lys rand helt rundt, men likevel tydelig på ytterfanen. Undernebbet var lyst med mørk tupp, overnebbet langt mer mørkere. Beinfargen skiftet etter lysforholdene, fra ganske mørke i skygge, til litt mer brunlig farge i solen. Undersiden var også påfallende jevnt lys, men ”skitten”, langt fra bøksangerens blendahvite buk. Stjerten var svakt kløftet, med tydelig mørk senter (fyll) på oversiden av stjertfjærne med gulgrønne kanter.

Neste dag er jeg på plass på funnstedet tidlig om morgenen, men fuglen var ikke å se. Sangere forblir gjerne noen dager på Røst før de forsvinner fra øya, så jeg viste at sjansene for å finne fuglen igjen var gode. Det skulle vise seg at fuglen var kommet seg ganske langt sør på øya, i den etter hvert berømte ”Pirolhagen”, der den var i full vigør når jeg ankom stedet på ettermiddagen. Den pilte litt mellom hagene i området, og endelig, etter en god halvtime, gav den fra seg noen pip. Vell, pip er vel ikke helt riktig, lyden var mer som den gråspurven gir fra seg, ”tjup”; ofte når den går inn for landing. Dette ble hørt to ganger, nokså lavmælt. I ”Macmillans Birder’s Guide” er det likevel omtalt en bonellisanger i England som hadde begge lydytringer (vestlig, som er mer Phylloscopus- lik (kan begge arter ha denne låten?) og østlig). Uansett, lyden tyder på østlig opphav til fuglen på Røst, og det blir spennende å se hva kjennere av arten mener om draktkarakterene.

Røst. 22.09.02 Martin Eggen

Foto: BONELLISANGER - Røst 21.09.02. Med karaktertrekk til Phyll.orientalis.

 Flere bilder her

Foto: SITRONERLE RØST 21.09.02

 Flere bilder her

For femte gang i år ble Røst besøkt. Denne gang var jeg ei uke sammen med Martin Eggen som skal være der ute 2 uker til, dog med en liten pause hos mor i Bodø. Som vanlig var det et yrende fugleliv med uvanlige fuglearter i fleng. Været var vekslende med noe regn til å begynne med som etter hvert gikk over til sol, vindstille og pent vær men kjølig for årstiden. Stort sett ble de fleste hager sjekket hver dag, og våtmarksområdet ved flyplassen ble jevnlig besøkt.
De første 2 første dagene var det årsmøte i NOF- Nordland der de fleste også var med i felten. Helgen produserte blant annet 3- 5 1k hauksangere (trolig 4), 2 forskjellige tornskater, 4 svarthalespove, 1 bøksanger, 3 grankorsnebb, 2 stjertand, 1 M snadderand, 1 steinskvett med karakterer til grønlandsk herkomst, tornsanger, noen jakt- og vandrefalk, 1 ad. grønlandsmåke (med atypiske vingetegninger som førte tankene mot den nordamerikanske underarten kumelieni), 1 ad. og 1k polarmåke, 1 grålire, samt flere munk. Ikke verst i mye dårlig vær og nordavind! Trolig hadde det kommet en god ladning med sørlige/østlige arter i løpet av uken før helgen, for lite nytt kom inn disse dagene. Totalt 80 arter disse to dagene.
Senere var det bare meg og Martin igjen. Nordavinden tok seg kraftig opp, noe som gjorde at flere hav- og grålirer dukket opp ved NV- spissen ved flyplassen. Dette er en fin plass å skåde lirer fra. De tar de sikte på odden når de kommer øst ifra, runder den, og trekker rett vest. Bare synd man sitter så lavt, og bare ser de som kommer helt nært land! Et fugletårn er et langsiktig mål... Joer og rødnebbterner var fortsatt relativt tallrik, årsiden tatt i betraktning (15+ og 10+). Mange av fuglene fra helgen holdt stand, nytt var en vakker turteldue og 1 kvartbekkasin.

Den 17. sept. var det lite nytt å se på morgenen, men loggen mot dagens slutt ble ikke så dum likevel. 2 tundragjess som raster ble ikke sikkert underartsbestemt, siden visse draktkarakterer peker mot den grønlanske flavirostrisk- rasen (smal hvit kant på stjert og kraftige buktegninger), mens nebbet ikke var verken særlig orange eller grovt.(Se bilde)så alt tyder på nominantrasen. 180 kortnebbgjess som trakk på kvelden er ikke et spesielt vanlig syn på høsttrekk. 70 hvitkinngjess på sørtrekk var nok derimot bare en forsmak på trekket som normalt kommer i slutten av måneden. Ellers inneholdt dagens logg grålire, turteldue, 1 hauksanger, svarthalespove, en mulig storlom, 6 tundralo og 200+ fjæreplytt. Mest overraskende var likevel hele 7 kvartbekkasin i to forskjellige myrer, noe som viser at denne kryptiske arten muligens er noe oversett på den ytre kystlinje av Nordland. Kanskje enda mer gøy var det nok likevel med en flokk på 28 lappspurv, noe som førte totalen denne dagen opp i 35 ind. Småflokker med snøspurv var også å se.
Dagen derpå fikk nok en hage på Røstlandet navn, nemlig Surnia- hagen. En haukugle ble oppdaget på 3 meter, og tatt "pornobilder" av. Nye Røst- kryss for begge satserne på øya. Ellers ble 1 ringtrost sett, samt 1k og ad. graellssii- sildemåker observert. Tundragjessene var på plass, samt noe av de andre fra de tidligere dagene. 15 lappspurv er også bra.

Så smalt det, endelig, og da til de grader! En TUNDRAPIPLERKE!!! ble oppdaget, og viste seg greit frem. Denne østsibirske arten er svært sjelden i Europa, og i Norge er bare noen få oppdaget i felt. Knapt 10 funn er gjort. Fuglen tok til vingene med sin karakteristiske lyd før noen bilder ble tatt, men de fleste kjennetegn ble gått inn, og fuglen lagt ut på BombeVarsleren som en sikker megabombe. Tross mye leting ble fuglen ikke funnet igjen, men da vi letet etter piplerka dukket 1 1k fjelljo opp helt på Nord på øya, samt en ny hauksanger viste nok en gang Røsts potensiale. Ellers kom det inn en del fugl denne dagen , blant annet flere munk. 2 kvartbekkasin lot også høre fra seg.
Neste dag kunne man konstantere at trosten var på gang, trolig på grunn av nattefrost på fastlandet. Ellers var det noe nytt fugl i felt. Mest gledelig var det likevel at tundrapiplerken forsatt var på øya, denne gangen ved butikken. Den viste seg godt frem i korte glimt, og det nå fikk vi også sett et av de sikreste kjennetegnene mot ung lappiplerke, nemlig tydelig håndsvingfjærprojeksjon. Fuglen ble som sagt sett nydelig, men bestandig i relativt korte glimt, og vi klarte ikke å få tatt noen bilder nå heller. Ellers var nyhetene 2 jordugle, tårnfalk, 2 ringtrost, gulerle og 1 løvsanger. Uken ble avsluttet ved å konstantere at en av tornskatene fortsatt var på plass (hele uken, den andre noen dager),samt 1 svarthalespove (hele uken), jaktfalk(hele uken), 1k turteldue (hele uken), samt som vanlig flere lappspurv. Alle fire "vanlige" falkearter ble sett, dessuten var hauksangeren fra i går til stede, samt flere stjertender som har holdt stand siden vi kom.
Thor Edgar Kristiansen og Martin Eggen

PS.Undertegnede dro til fastlandet i dag, men Martin skal være 2 uker til. Så følg med...

Foto: Juvenil turteldue som år om annet viser seg på Røst. Sist en ungfugl var på Røst holdt den seg en måned( september - oktober 1999 )

 Flere bilder her

BRONSEIBIS har flyttet opp til Rønvikjordene i dag. Beste sted å se den er ved krysset Bodin Leir/Rikvei 80. Den går kun 20 meter fra Riksveien. Da jeg drar til Røst i morgen og blir der til onsdag, så blir det ingen oppdatering. Kan kontaktes på mob. 91168520 ved evt. spørsmål om hvordan en skal finne stedet der den holder til.

BRONSEIBIS holder fortsatt til ved Bodøsjøen - Bodø. I dag har flere skådere fra andre steder i landet vært og fått med seg sjeldenheten. Bildet ble tatt i ettermiddag. De hvite feltene på halsen og hode viser at den er i ferd med å komme i vinterdrakt. Bildet er tatt med digitalkamera( Sonny DSC- P1) gjennom Swarovski 80 HP teleskop med zoom.

http://www.feltornitologene.no/artikler/sitronerle_roest2002.htm