En kriminelt deilig kanadalo på Røst 26.- 28. sept. 2003 – Norges andre. (H. Eggen, M. Eggen, S. Baines og E. Ween)

27. sept. 2003, på en utpost ut mot Atlanterhavet. Ute er det mørkt, røyken ligger tett i lokalet. Tre skumle karer legger slagplanen for morgendagen, henslengt i sofaen. Søndagen ligger der ute, ventende. De psyker hverandre opp. Innsatsvilje, konsentrasjon og faglig dyktighet er kravene i denne bransjen, og det vet de. Lagarbeid likeså. ”I morgen sjekker vi hagene i lag, alle tre” sier den eldste. Rekruttene følger nøye med, men med lokalkunnskap til området våger de å blande seg inn i skissen for den gryende morgen, og nikker bekreftende til Ween (som han kalles). ”Bra plan det Ween!”

Ween stirrer tomt foran seg på en skjerm, nesten drømmeaktig i blikket. Med mobilen og den bærbare PC sjekker han fuglenytt fra Europa, og ser over dagens fangst på Island. ”Der er den” sier han” og snur PCn mot de andre. ”Den store gevinsten etter mye slit. Denne skal vi ha!” Ungguttene smiler lurt til hverandre. Kandalo, lyset fra skjermen - eller er det visjonen om loen - stråler ut i rommet. Det hadde vært noe det! Da skulle vi levd lykkelig i alle våre dager… På rommet, før komatilstanden senker seg som et mørkt teppe over slitne kropper, går praten livlig. Håvard er sikker på at Egils plan ikke er vanntett. Martin har derimot troen: ”Jeg tror det var en kanadalo jeg hadde for to dager siden, vet ikke hvorfor, men har liksom følelsen for kanadalo. Lyden var i alle fall ikke lik de sibirloene jeg har hatt”. ”Pøh” fnyser minstemann og snur ryggen til. ”Dere er drømmere begge to! Gevinsten er ikke så lett å få tak i som dere tror. Natta…”

Solskinnsdag 28. sept. 2003. En lang dag og slitne føtter. Godt humør og troen på det som venter. Pang! Krash, boom. Smell. Kanadalo, 1k, IP, spøkelsesfuglen med lysende hvit ansikt. Planen virket. Fordi noen trodde på den. Som det heter. Rike og mye vil ha mer. Ikke lykkelig, men med fortjenesta ute på slettene, og med nye drømmer i skolten. Fortsatt like farlig. Røsts mørke menn.

LCF